28 februar 2007

Kattepine.

I Odden-Strandheim hjemmet bor det to katter.
Dette er Tussi, en 2,5 år gammel hunnkatte, og Tassen, Sønn av Tussi på 7 mnd.

Til vanlig er hverdagen i huset ganske så idyllisk og koselig. Men nå har pipen fått en helt annen lyd.

Av reint dumskap og latskap har herr og fru Odden-Strandheim ikke somlet seg til å hverken steriliserer kattemor eller kastrere sønnen.

Og det ender jo selvsagt i at kattemor nå har løpetid....I og for seg en kattepine det...men enda verre er det når man konsekvent er nødt om å passe på slik at sønnen ikke er den som hopper på sin mor og gir henne det hun higer etter.
I natt som var, lå Tassen innesperret på vårt soverom , mens mor selv hadde resten av huset for seg selv....Ikke brukbart, men nødvendig, siden det ikke er så mange andre plasser i huset å holde de adskilt fra.

Mor gjør som hunnkatter flest gjør i løpetiden, legger seg ned med rompa til værs og lager sine egne "parrelyder", og når sønnen kommer løpende lett på tå, for å kaste seg over mamman...mor selv ruller seg da på ryggen og spriker med bena.

Det er da den store stygge ulven(som er meg) kommer begge til unnsettning.For vi vil da ikke ha noen innavl barn her i huset.

Nabokatten(Katten til svigers) er her titt og ofte og mor selv så sitt snitt til å tirre denne hannkatten igjennom stuevinduet. Hun la seg til i vinduskarmen, med rompe tilværs og bydde opp til pardans.
Og stakkars hankatten gikk på ha, klar til dyst skulle han da hoppe rett på Tussi. Og glemte i forfjamselsen at det faktisk var et stuevindu i mellom. Og han fikk seg en kilevink han sent vil glemme.
Slukøret tuslet han hjem til matmor.

Mor selv har nå fått begynt på en intensiv 5 dagers p pille kur, som skal stoppe løpetiden. Deretter skal vi til vetrinær og ta begge to i en sleng. For dette er da slett ikke holdbart, og ikke nødvendig.
Noen ganger er det utrolig ok, at det er en viss skilnad mellom den menneskelige verden og dyreverden....























Slenger med to bilder, det ene av mor og sønn.Sjekk rævva til mor..... Og det andre er av den litt uheldige frieren som fikk kjenne på glasset i stuevinduet.

25 februar 2007

Da var jeg i gang med blogging jeg og.

Blogg er jo blitt så populært, og det som er poppis må jo jeg hive meg inn på jeg og.
Har tatt sin tid, dette med meg og blogg. Siden jeg ikke kaster meg inn i noe uten å være sikker på hvordan dette fungerer.

Men med dagbok på nettet over mange år, så skulle vel dette ikke by på store problemer tenker jeg.
Håper du som leser og følger med, vil ha glede av denne bloggen.
Jeg kan bar si i fra med engang, at det kommer til å bli mye graviditets prat fra min side her inne. Når man endelig har klart kunst stykke med å bli gravid...ja, da er det vanskelig å fokusere på så alt for mye annet enn det.

Men det skjer jo mye annet i livet og, så jeg skal prøve å fylle inn litt annet stoff og da.

De siste dagene har gått med til å ligge på sofaen, langt unner dyna....Jepp, influensaen fant jo helt klart veien hjem til meg..Den kom snikende på natt til onsdag. Nå i dag begynner det å slippe taket. Det er førte dag jeg er feberfri, selv om halsen er tørr og nesen er tett. Men formen er stigende i alle fall.

Da er det nesten verre å takle at jeg for første gang i dette svangerskapet har sett blod.....2 netter på rad.

Natt til i går hadde jeg den første blødningen. Rimelig skrekkslagen oppdaget jeg dette i 0130 tiden, da jeg var på en av mine nattlige dobesøk.

Legevakten ble ringt, ektemann ble vekket og sykehuset neste.
Der fikk vi etterhvert beskjed om å komme igjen kl 0830 neste dag for UL.
I går troppet vi da opp til UL. Vi så Knoll og Tott i veldig god behold.De sprellet villig vekk og så ut til å ha det utrolig bra. Store og fine har de blitt...

Legen mente at jeg rett og slett hadde sprengt et blodkar. Noe som slett ikke er usannsynlig, gi og med at slimhinnene er utrolig skjøre når man er gravide.
Lettet drog vi hjem. Fikk sovet ut i går og slappet av. Men gikk hele tiden med følelsen av at vi ikke hadde sett det siste avblødninger.
Hadde hele tiden et press i underlivet, som føltes som om noe ville ut.
Og joda, i natt brakte det løs igjen....Nå i større mengder enn første gangen.

Jeg har ikke orket å kontakte Legevakten jeg. Siden jeg ikke blør noe i dag, og jeg har konkludert med at det som kom i natt, var blod ansammlingen jeg kjente presse i går, og at den mest sannsynlig er et resultat fra Undersøkelsene vi var igjennom i går.(ganske mye rart som var "oppi der" i går...Legens fingre, UL stav og den kalde greia de alltid bruker på GU), og med da de skjøre slimhinnene mine fra før av...ja, da er det kanskje ikke rart man blør.

Så jeg velger å avvente situasjonen til i morra og heller ringe GYN i morgen, for å få en time for å sjekke ut dette. Ingen smerter, og det tar jeg positivt.
Så da er det bare å vente i spenning!
Lover å oppdatere.