I Odden-Strandheim hjemmet bor det to katter.
Dette er Tussi, en 2,5 år gammel hunnkatte, og Tassen, Sønn av Tussi på 7 mnd.
Til vanlig er hverdagen i huset ganske så idyllisk og koselig. Men nå har pipen fått en helt annen lyd.
Av reint dumskap og latskap har herr og fru Odden-Strandheim ikke somlet seg til å hverken steriliserer kattemor eller kastrere sønnen.
Og det ender jo selvsagt i at kattemor nå har løpetid....I og for seg en kattepine det...men enda verre er det når man konsekvent er nødt om å passe på slik at sønnen ikke er den som hopper på sin mor og gir henne det hun higer etter.
I natt som var, lå Tassen innesperret på vårt soverom , mens mor selv hadde resten av huset for seg selv....Ikke brukbart, men nødvendig, siden det ikke er så mange andre plasser i huset å holde de adskilt fra.
Mor gjør som hunnkatter flest gjør i løpetiden, legger seg ned med rompa til værs og lager sine egne "parrelyder", og når sønnen kommer løpende lett på tå, for å kaste seg over mamman...mor selv ruller seg da på ryggen og spriker med bena.
Det er da den store stygge ulven(som er meg) kommer begge til unnsettning.For vi vil da ikke ha noen innavl barn her i huset.
Nabokatten(Katten til svigers) er her titt og ofte og mor selv så sitt snitt til å tirre denne hannkatten igjennom stuevinduet. Hun la seg til i vinduskarmen, med rompe tilværs og bydde opp til pardans.
Og stakkars hankatten gikk på ha, klar til dyst skulle han da hoppe rett på Tussi. Og glemte i forfjamselsen at det faktisk var et stuevindu i mellom. Og han fikk seg en kilevink han sent vil glemme.
Slukøret tuslet han hjem til matmor.
Mor selv har nå fått begynt på en intensiv 5 dagers p pille kur, som skal stoppe løpetiden. Deretter skal vi til vetrinær og ta begge to i en sleng. For dette er da slett ikke holdbart, og ikke nødvendig.
Noen ganger er det utrolig ok, at det er en viss skilnad mellom den menneskelige verden og dyreverden....
Dette er Tussi, en 2,5 år gammel hunnkatte, og Tassen, Sønn av Tussi på 7 mnd.
Til vanlig er hverdagen i huset ganske så idyllisk og koselig. Men nå har pipen fått en helt annen lyd.
Av reint dumskap og latskap har herr og fru Odden-Strandheim ikke somlet seg til å hverken steriliserer kattemor eller kastrere sønnen.
Og det ender jo selvsagt i at kattemor nå har løpetid....I og for seg en kattepine det...men enda verre er det når man konsekvent er nødt om å passe på slik at sønnen ikke er den som hopper på sin mor og gir henne det hun higer etter.
I natt som var, lå Tassen innesperret på vårt soverom , mens mor selv hadde resten av huset for seg selv....Ikke brukbart, men nødvendig, siden det ikke er så mange andre plasser i huset å holde de adskilt fra.
Mor gjør som hunnkatter flest gjør i løpetiden, legger seg ned med rompa til værs og lager sine egne "parrelyder", og når sønnen kommer løpende lett på tå, for å kaste seg over mamman...mor selv ruller seg da på ryggen og spriker med bena.
Det er da den store stygge ulven(som er meg) kommer begge til unnsettning.For vi vil da ikke ha noen innavl barn her i huset.
Nabokatten(Katten til svigers) er her titt og ofte og mor selv så sitt snitt til å tirre denne hannkatten igjennom stuevinduet. Hun la seg til i vinduskarmen, med rompe tilværs og bydde opp til pardans.
Og stakkars hankatten gikk på ha, klar til dyst skulle han da hoppe rett på Tussi. Og glemte i forfjamselsen at det faktisk var et stuevindu i mellom. Og han fikk seg en kilevink han sent vil glemme.
Slukøret tuslet han hjem til matmor.
Mor selv har nå fått begynt på en intensiv 5 dagers p pille kur, som skal stoppe løpetiden. Deretter skal vi til vetrinær og ta begge to i en sleng. For dette er da slett ikke holdbart, og ikke nødvendig.
Noen ganger er det utrolig ok, at det er en viss skilnad mellom den menneskelige verden og dyreverden....
Slenger med to bilder, det ene av mor og sønn.Sjekk rævva til mor..... Og det andre er av den litt uheldige frieren som fikk kjenne på glasset i stuevinduet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar