Ordinær UL, barnevogn, Flere spark og katter.

Ja, da er det en stund siden oppdateringen har kommet fra vår side. Men nå har det faktisk skjedd en god del ting den siste uka, så da er det vel på tide med litt oppdateringer fra oss.


Alt det spennende startet for vår del, onsdag 28 mars. Da var det endelig klart for den berømte ordinære Ultralyden. Det var to spente sjeler som satt på venterommet før vi kom inn til jordmor.
Kort fortalt er det den den mest fantastiske opplevelsen(etter bryllupet selvsagt) vi har vært med på. Å få se Knoll og Tott kose seg så i magen og hvor store og fine de har blitt, var helt utrolig.


Jordmor var trivelig og flink. Fortalte hele veie hva hun gjorde og så. Men vi var nok til tider alt for oppslukt av hva vi så på skjermen til å følge helt med. Men konklusjonen er at vi hr to store fine og foreløpig velskapte babyer i magen. Alt så veldig bra ut med Knoll og Tott, og de lå i str bare 1 mm under gjennomsnittet. Noe jordmor mente var helt perfekt til tvillinger å være.
Oppfølgninge blir tett fremover, men ikke alt for tett. Neste kontroll er 25 april. Da er det kun sjekk av livmorhalsen. Så er det UL den 9 mai og 6 juni. Dette er hva vi vet av datoer nå. Men frem til svangerskaps uke 32 er det hver 4. uke, etter det og frem til uke 36 er det hver andre. Og fra 36 er det hver uke. Så vi skal nok bli godt kjent med Knoll og Tott før de kommer ut å hilser på oss.


Av det vi kunne spotte av personlighet, har nok TVII arvet mammaens lyst til å være linselus. Da mamman var mindre og det skulle taes bilder av lillebror/lillesøster ville gjerne undertegnede være med på bilder. Og aller helst skulle hun stå fremst og synes best....Vel, så er også tilfelle med TVII. Derfor ble det desverre ingen fine bilder at TVI, for hver gang vi prøvde oss på det, dukket TVII opp.

Her legger jeg ved noen bilder fra UL. (For de som lurer, vet vi fortsatt ikke kjønnene på Knoll og Tott....)


Dette skulle være bilde av TVI, men det var
TVII som dukket opp. De ligger over
hverandre. TVII øverst og TVI nederst.


Her ser dere konturene av hodene til TVI og TVII

Her er TVII i profil, mens h*n sutter på tommelen sin.


Torsdag formiddag kunne vi glade og fornøyde troppe opp på det lokale postkontoret for å hente den nyinnkjøpte tvillingvogna vår. Spente var vi da vi skulle pakke opp denne vogna, som vi hadde kjøpt uten å se først.(kun på bilder.)
Og vogna var så god som ny den, og vi er sikkre på at Knoll og Tott kommer til å få det helt strålende der fra høsten av. Den så nesten ikek brukt ut, og helt etter hva vi så etter.





Det er vel ingen tvil om at Knoll og Tott kommer til å få det godt i denne vogna. Vi skal legge i madrasser og lammeskinn.Vi mener vi skal da slipp å kjøpe bager til å ha i. De kommer jo til å bruke dyne og saueskinns poser, så da skal de være godt nok polstret.

Lørdag natt skjedde det jeg har ventet litt på og kjent etter en god stund. Knoll og Tott har nå begynt å sparke så hardt at det kan kjennes på utsiden av magen.
Lørdag natt, etter en hard økt med varetelling for både meg og Bjørn Erik, og mange timer etter ordinær sovetid, fikk jeg omsider lagt meg i senga., Trøtt, sliten og verkende rygg, var jeg klar for å sove. Da ble jeg plutselig lysvåken. For Knoll og Tott begynte da å holde show i magen. I begynnelsen reagerte jeg ikke noe spes. Men etterhvert ble jeg klar over at det var noe ekstra med det jeg kjente. Og joda...Når jeg la hånda på magen, kjente jeg etterhvert disse dultene/sparkene 3 ganger på rad. En gledes tåre kom da, men jeg var så alt for sliten til å i det hele tatt rope på den kommende pappan. Han lå nemelig nede på sofaen og så på tv.
Men han ble vel informert søndagmorgen ja....

I hele går prøvde vi iherdig på at pappan også skulle få kjenne dette. Men den gang ei...men i kveld har endelig pappan også fått kjent sparkene til sine små. Utrolig herlig. Og de siste dagene har de nok skiftet litt taktikk i magen. Det kjennes ut som begge to har lagt seg der det føles smalest og trangest for min del. Og det er et konstant press på magen. Ikke alltid like herlig. Men skal da slett ikke klage(i alle fall ikke enda, da jeg vet det blir verre)

Nå skal jeg innrømme at jeg de siste dagene har nå begynt å skjønne hvorfor jeg kommer til å bli sykmeldt 100% fra svangerskaps uke 22 (slutten av april) Det begynner å bli tungt ja.. Merker det godt i ryggen,at jeg ikke er så lett bevegelig fortiden og lett på foten. Så kanskje jeg bare rett og slett skal begynne å se frem til å bli 100% sykmeldt, i steden for å gru meg til det?

Så var det disse katten da.

Helt siden Tussi hadde løpetid her for en stund tilbake, har hun forandret oppførsel totalt. Hun virker utilfreds. Hun kveser, knurrer og tåler ikke Tassen i det hele tatt. Men hun har spist og drukket som normalt. Ikke spes kosete, men ellers bra.Vi hadde jo i utg punktet tenkt å sterilisere henne og kastrere Tassen. Men ville ta en sjekk på Tussi før hun kom under kniven.

I dag skulle da Tassen kastreres og Tussi undersøkes. For å gjøre historien kort, så kom vi hjem med en stk sovende testikkelfri hannkatt og en hunnkatt med diagonosen" Hormonell" (blir hun veldig preget av matmor tro???)

Tussi er rett og slett hormonell og dette er blitt forverret av at Tassen var i nærheten under løpetiden. Han nyfikne og frempå oppførsles, har gjort sitt til at Tussi ikke tåler Tassen. Så vi får håpe at dette blir bedre, så snart Tussi blir sterlisert.

I skrivende stund sitter jeg oppe, ett par timer på overtide når det gjelder leggetid. Jeg er da selvskreven sykesøster for Tassen. Vil holde ett øye med han, i alle fall til han våkner fra bedøvelsen. At han kommer til å være omtåket og trøtt til langt utpå morra dagen er en ting. Men jeg vil gjerne holde litt øye med han, til han viser tegn på å ha våknet av bedøvelsen. Noe jeg forøvrig synes han snart burde gjøre. Vi hentet ha kl 19 idag. Og da sa vetrinæren at han ville sove hardt i 2-3 timer. Vel, nå er kl 24 og vi ser fortsatt ikke tegn til at han våkner. Får bare smøre meg med tålmodighet.

Vel, da får jeg gå tilbake til min sykepleier rolle og håpe det snart blir litt liv i Tassen.
Dere får ha en stålende påske alle sammen.