Oppdateringer fra Hunderfossveien!!

Ja, jeg vet..... Jeg har vært forferdelig slapp med å oppdatere bloggen min. Tenk, 2 mnd snart siden sist....

Vel, hvor i all verden skal man begynne en oppdatering for så lang tid da???
Vi får ta det på det generelle tror jeg:

Huset:

Nå begynner vi å ser slutten på dette 2 år lange prosjektet med husbygging. Det siste som har vært gjort, er at Bjørn Erik og Svigerfar i rekord fart fikk flislagt det nye badet i 2. etg vår. Og plutselig var det klart til å innredes, og nå har vi et nesten helt splitternytt og ferdig bad. Mangler noen små detaljer, men de er ikke så langt unna.

Jeg kan love dere at denne damen var kjapp med å ta seg et bad i badekaret så fort det var på plass. Det har jeg savnet i mange mang e år, og det var fantastisk herlig.....

I begynnelsen av uka var mine foreldre og søster her, for å vaske ned 2. etg. (For de som lurer på hvorfor disse vasket og ikke jeg, kommer forklaringen senere ned her) Så de siste dagene har vi klart å få på plass loftsstuen, og delvis barnerommet.

Jeg må få sktyte og si at det blir kanonfint. Bilder skal komme, når alt står ferdig!

Pusene:
For de som har fulgt med på denne føljetongen ang våre to katter, skal jeg nå komme med en oppdatering. Det er nå blitt veldig mye fredeligere og stille her i Hundefossveien.
Vi steriliserte Tussi for en mnd siden. Vårt siste desperate forsøk for å få henne tilbake til nogen lunde normal tilstand. Hun har vært så aggresiv og utilgjengelig, at vi var inneforstått med at om det ikke forandret seg, måtte vi gi henne fra oss før ungene kom.

Men sterilisering var tingen.Allerede noen dager etterpå kom den gode, gamle Tussi tilbake. Og det kommer bare mer og mer av henne tilbake. Nå er hun ikke aggresiv, hun er så utroloig kosete, rolig, inne omtrent hver natt, spiser og drikke godt. Og tåler nok Tassen litt bedre enn før. Men de to har fortsatt sine tak og slosskamper. Men det får vi tåle. Gjett om jeg er fornøyd nå????
Vet ikke hvordan jeg skuller klart å gi fra meg Tussi jeg....

Svangerskapet:
Mye har skjedd siden uke 23 i svangerskapet ja...
Knoll og Tott vokser seg nå store og fine, det begynner å bli trangt for dem.Og tiltider veldig vondt for mamman.

Etter Ul kontroll i uke 2, ble det konstantert at livmorhalsen hadde synket veldig mye på kort tid. Noe hverken vi eller legen likte.

Og restriksjoner kom følgelig. Hjem, og ligge så mye som mulig. Og ikke noe husarbeid, ikke lange gå turer, ikke butikk handling, ikke løfte over 5 kg...Og IKKE SEX!!!!!!(det siste er nok det verste vil jeg tro....)

Og ny kontroll i uke 29. Da viste det ingen betydelig endring. Livmorhalsen hadde faktisk økt en smule.

Og der fra var det ny kontroll i går. Den viste at på den korteste målingen var livmorhalsen nede i 1,5 cm.(har ligget på ca 2 de siste målingen) Men i presstilstand var den 1,9 og en annen gang var den 2,0. Så legen var usikker på hva hun skulle ta som rett svar-.SÅ inntil videre fikk jeg lov å komme hjem, og fortsette som før. Ny kontroll neste onsdag. Da skal vi også har vekstestimering på Knoll og Tott.

De leger og JM jeg har vært innom den siste tiden, har nå gjort oss forbredt på at Knoll og Tott mye sannsynliug komemr i løpet av en mnds tid....Er ikke helt sikker på om jeg er forbredt på det men.....Det gjenstår å se.

Magebilder uke 31+0

(Som er i dag)

Forrige uke var vi på 3D UL. Det er har faktisk vært den store opplevelsen i svangerskapet. Helt fantastisk utrolig å se det man ser der. Det er utrolig at det faktisk er mulig.

TVI

TVII

Nydelige babyene våre....

Vel, det var da en bitteliten oppdatering fra Hunderfossveien. Nå skal det ikke bli så lenge til neste oppdatering, så da kan det hende det ikke blir så generelt som denne gangen
Kort oppsummert:

Vi har det fantastisk bra, formen er strålende og både jeg og Bjørn Erik nyter de siste ukene som bare oss to.

23 uker passeres.

Og her kommer noen bilder tatt i dag. Litt anderledes magebilder enn vanlig.


Tiden flyr avgårde, og jeg er vel ikke akkurat så utrolig flink til å oppdatere bloggen min. I dag passerer jeg uke 23 og da er det kun 17 igjen...thi hi.
Gjett om jeg er glad jeg ikke er en uke lengre på vei???Da hadde det mest sannsynligvis ikke blitt noen København tur til helga på meg.

Det var vist noe med at gravide over 24 uker på vei ikke fikk være med....Så jeg måtte stresse med å få legen min til å skrive en bekreftelse på at jeg KUN er 23 uker på vei og i stand til å ta turen.
Jaggu hadde jeg blitt skuffa om jeg ikke hadde fått blitt med til Koben i helga. Jeg som har gledet meg så innmari til den turen. Det skal bli deilig med skikkelig avslappningstur...ha ha ha..Slik er det når man er gravid og skal på personal tur. Blir nok ikke mye hurra meg rundt på meg nei.

Nå er jeg forresten blitt ny i navnet og gitt. Måtte jo ha nytt pass til turen, og da måtte jeg jo også skifte navn.... Like greit.Er jo bare 6 mnd siden bryllupet,s å det var vel på tide???

Vel, hva annet har skjedd siden sist??
Joooo, jeg har fylt 30 år. Den dagen ble feiret med en herlig romantisk middag sammen med min kjære mann. Han har virkelig overgått seg selv denne gangen. Bestilt bord på Elgen restaurant, med levende lys, peiskos og nydelige blomster på bordet. Der satt vi å hadde restauranten for oss selv, spiste god elgbiff og koste oss skikkelig. Han kan hvis han bare vill denne mannen min og...

Så etter mange timer der, bare det hjem for å kvelde. Men først skulle jeg få et nydelig smykke av han, som gave. Det var to hjerter som var smeltet sammen. Et tegn på oss to som var blitt ett og de t herlige nurkene jeg bærer i magen.Herregud, tårene rant som bare det. Han er da vireklig herlig denne mannen min, ikke sant?

Tja, har vi noe annet å tilføye da tro????
Har blitt 100 % sykmeldt nå. Det ble jeg fra 1 mai. Litt rart, og ikke helt klar for det. Men jeg regner med at med litt tilvenning så skal det nok gå bra.
Har laget meg en lang liste over ting som skal gjøres i huset ol, så jeg skal nok få noe å henge fingrene i alikevell. Men tanken på å skal gå hjemme i 4 mnd til, den er ikke helt grei nei.

Når det gjelder huset, så begynner vi nå å ser slutten. Min mann og svigerfar holder nå på å gjøre feridg badet. Ser ut til at de er feridge med å legge membran nå, og det er godt, for den lukter noe sinnsykt for jævlig. Så sivgerfar mener at om 1 mnd har vi et spillende nytt bad i 2. etg. Og det skal da bli kanon herlig, siden jeg begynner å bli lei av å gå trappa flere ganger om natta for å gå på do.

Magen øker i omfang og det begynner nå å merkes veldig godt at noe skal skje frem i tid. Skremmende var tanken, da jeg hadde lest i svangerskaps boken at de 3 neste ukene skal Knoll og Tott legge på seg dobbelt så mye som de er nå...Så da kan jeg bae begynne å forbrede meg ja....

Nå er det ikke mange dager igjen tilny UL. Onsdag kl120 braker det løs igjen. Skal bli utrolig herlig å se Knoll og Tott igjen. De er jo sikkert blitt kjempe store siden sist. Godt det nå er oftere vi skal på kontroll. 6 uker er jo aaaaaalllt for lenge å vente jo.

Har i tillegg som mange andre, blitt en liten smule hekta på Facebook.Har funnet mange kjente allerede, og jeg har vel ikek hoppet inn der for alvor før i dag. Spennende.

Nei, nå er det tid for kveldsmat og senga ja.
Ha en strålende kveld alle sammen.

Halvveis!!!!

Da er vi faktisk kommet halvveis i svangerskapet!!!!

Hvem skulle trodd det da vi startet med spray 6 oktober i 06???

Det er en helt fantastisk opplevelse dette med å gå gravid og vente på at Knoll og Tott skal entre verden om noen mnd.

Svangerskapet må man jo si har vært tilnærmet perfekt den første halvdel. Hvis man ser bort fra noen uker med migrene og ett par uker med veldig til dårlig humør på den gravide, så er det slett ikke mye å klage over dette. Livet er faktisk helt fantastisk som gravid.

Legekontroll ble unnagjort på tirsdag. Da gikk jeg ut av legekontoret med papirer om at jeg var helt frisk som en fisk og alt vel i svangerskapet....men alikevell hadde jeg i andre hånda et papir som viser at jeg er sykmeldt helt frem tom 11 august!!!! Først 50% nå frem til 1 mai, så 100% deretter.
Det skal innrømmes at det er litt hardt å svelge. men jeg skal innrømme såpass at jeg merker jo at det blir tyngre og tyngre og at jeg ikke er så rask på labben som før. Så det skal nok bli godt å være sykmeldt, når jeg kommer så langt.

Vekta viste hos legen(i samsvar med min hjemme) 13 kilo opp siden 7 desember. Noe som må kalles en god posjon økning ja...men jeg har vel ikke vondt av de kiloene. Skal bli interesant å se hvor jeg stopper tilslutt. Det er jo nå jeg går inn i den perioden hvor Knoll og Tott legger mest på seg og jeg skal vokse mest...Så det kan jo bli interesant å se.

Knoll og Tott er utrolig flinke til å vise for sin mor og far at de lever.De deler villig ut spark som både kjennes og synes utenpå magen. Pappan har enda ikke fått kjent de aller hardeste og største sparkene, men det kommer nok etterhvert. Han må bare ha tålmodighet til å holde hånda på magen og vente.
De er utrolige aktive der inne. De sparker villig vekk maaaaange ganger om dagen og hver eneste dag. Spes om kvelden når mamma er trøtt og vil sove.
Og i tillegg kjennes det utrolig godt når de snur på seg. Det får meg jo til å lure mang en gang, om det er nok stor plass til de to der inne...he he

Når det gjelder magen, så har nok ikke den vokst så utrolig mye de siste ukene. Den har mer jevnet seg ut, og blitt noe rundere i formen. Og for å være helt ærlig...Det er godt at den roer seg litt nå. Jeg er tross alt ikke mer enn halvveis og skal holde ut i 20 uker til( håper vi da inderlig) Men her er i alle fall et bilde tatt i dag:



I går fikk vi våre aller første babyklær i posten...Det er min kjære Gudmor som har sittet(ligget) å strikket til Knoll og Tott. De er helt utrolig nydelig disse draktene vi har fått. De er i en akkurat fin str, slika t de blir hjemreise klær til Knoll og Tott når vi skal hjem fra sykehuset.....


Ellers så går livet sin vante gang her i heimen. Stille og rolig. Tassen har kommet seg vel etter kastreringen. Han rørte faktisk ikke på seg før kl var godt over 0130 den natta. Og var veldig slapp og rolig hele tirsdagen. Men onsdagen var han tilbake i sitt gamle ess. Men ut...nei, det har han ikke villet. Vi må fortsatt tvinge han ut, etter han ble kastrert.

Våren er kommet for fullt her på Fåberg. Og nå ser vi bare frem til å kunne få begynne å gjøre i stand utenfor huset. Det skal såes plen, bygges veranda og trapp, settes opp gjerde, lage blomsterbed osv. Då vi har med andre ord nok å drive med. Men det som er prioritert først nå, er å få i stand badet oppe. Slik at denne gravide damen slipper å hompe opp og ned trapper flere ganger om natta.

Nå er det bare 4 uker igjen, så skal vi på ny UL og se på Knoll og Tott. Vi får håpe disse ukene går fort.

Ordinær UL, barnevogn, Flere spark og katter.

Ja, da er det en stund siden oppdateringen har kommet fra vår side. Men nå har det faktisk skjedd en god del ting den siste uka, så da er det vel på tide med litt oppdateringer fra oss.


Alt det spennende startet for vår del, onsdag 28 mars. Da var det endelig klart for den berømte ordinære Ultralyden. Det var to spente sjeler som satt på venterommet før vi kom inn til jordmor.
Kort fortalt er det den den mest fantastiske opplevelsen(etter bryllupet selvsagt) vi har vært med på. Å få se Knoll og Tott kose seg så i magen og hvor store og fine de har blitt, var helt utrolig.


Jordmor var trivelig og flink. Fortalte hele veie hva hun gjorde og så. Men vi var nok til tider alt for oppslukt av hva vi så på skjermen til å følge helt med. Men konklusjonen er at vi hr to store fine og foreløpig velskapte babyer i magen. Alt så veldig bra ut med Knoll og Tott, og de lå i str bare 1 mm under gjennomsnittet. Noe jordmor mente var helt perfekt til tvillinger å være.
Oppfølgninge blir tett fremover, men ikke alt for tett. Neste kontroll er 25 april. Da er det kun sjekk av livmorhalsen. Så er det UL den 9 mai og 6 juni. Dette er hva vi vet av datoer nå. Men frem til svangerskaps uke 32 er det hver 4. uke, etter det og frem til uke 36 er det hver andre. Og fra 36 er det hver uke. Så vi skal nok bli godt kjent med Knoll og Tott før de kommer ut å hilser på oss.


Av det vi kunne spotte av personlighet, har nok TVII arvet mammaens lyst til å være linselus. Da mamman var mindre og det skulle taes bilder av lillebror/lillesøster ville gjerne undertegnede være med på bilder. Og aller helst skulle hun stå fremst og synes best....Vel, så er også tilfelle med TVII. Derfor ble det desverre ingen fine bilder at TVI, for hver gang vi prøvde oss på det, dukket TVII opp.

Her legger jeg ved noen bilder fra UL. (For de som lurer, vet vi fortsatt ikke kjønnene på Knoll og Tott....)


Dette skulle være bilde av TVI, men det var
TVII som dukket opp. De ligger over
hverandre. TVII øverst og TVI nederst.


Her ser dere konturene av hodene til TVI og TVII

Her er TVII i profil, mens h*n sutter på tommelen sin.


Torsdag formiddag kunne vi glade og fornøyde troppe opp på det lokale postkontoret for å hente den nyinnkjøpte tvillingvogna vår. Spente var vi da vi skulle pakke opp denne vogna, som vi hadde kjøpt uten å se først.(kun på bilder.)
Og vogna var så god som ny den, og vi er sikkre på at Knoll og Tott kommer til å få det helt strålende der fra høsten av. Den så nesten ikek brukt ut, og helt etter hva vi så etter.





Det er vel ingen tvil om at Knoll og Tott kommer til å få det godt i denne vogna. Vi skal legge i madrasser og lammeskinn.Vi mener vi skal da slipp å kjøpe bager til å ha i. De kommer jo til å bruke dyne og saueskinns poser, så da skal de være godt nok polstret.

Lørdag natt skjedde det jeg har ventet litt på og kjent etter en god stund. Knoll og Tott har nå begynt å sparke så hardt at det kan kjennes på utsiden av magen.
Lørdag natt, etter en hard økt med varetelling for både meg og Bjørn Erik, og mange timer etter ordinær sovetid, fikk jeg omsider lagt meg i senga., Trøtt, sliten og verkende rygg, var jeg klar for å sove. Da ble jeg plutselig lysvåken. For Knoll og Tott begynte da å holde show i magen. I begynnelsen reagerte jeg ikke noe spes. Men etterhvert ble jeg klar over at det var noe ekstra med det jeg kjente. Og joda...Når jeg la hånda på magen, kjente jeg etterhvert disse dultene/sparkene 3 ganger på rad. En gledes tåre kom da, men jeg var så alt for sliten til å i det hele tatt rope på den kommende pappan. Han lå nemelig nede på sofaen og så på tv.
Men han ble vel informert søndagmorgen ja....

I hele går prøvde vi iherdig på at pappan også skulle få kjenne dette. Men den gang ei...men i kveld har endelig pappan også fått kjent sparkene til sine små. Utrolig herlig. Og de siste dagene har de nok skiftet litt taktikk i magen. Det kjennes ut som begge to har lagt seg der det føles smalest og trangest for min del. Og det er et konstant press på magen. Ikke alltid like herlig. Men skal da slett ikke klage(i alle fall ikke enda, da jeg vet det blir verre)

Nå skal jeg innrømme at jeg de siste dagene har nå begynt å skjønne hvorfor jeg kommer til å bli sykmeldt 100% fra svangerskaps uke 22 (slutten av april) Det begynner å bli tungt ja.. Merker det godt i ryggen,at jeg ikke er så lett bevegelig fortiden og lett på foten. Så kanskje jeg bare rett og slett skal begynne å se frem til å bli 100% sykmeldt, i steden for å gru meg til det?

Så var det disse katten da.

Helt siden Tussi hadde løpetid her for en stund tilbake, har hun forandret oppførsel totalt. Hun virker utilfreds. Hun kveser, knurrer og tåler ikke Tassen i det hele tatt. Men hun har spist og drukket som normalt. Ikke spes kosete, men ellers bra.Vi hadde jo i utg punktet tenkt å sterilisere henne og kastrere Tassen. Men ville ta en sjekk på Tussi før hun kom under kniven.

I dag skulle da Tassen kastreres og Tussi undersøkes. For å gjøre historien kort, så kom vi hjem med en stk sovende testikkelfri hannkatt og en hunnkatt med diagonosen" Hormonell" (blir hun veldig preget av matmor tro???)

Tussi er rett og slett hormonell og dette er blitt forverret av at Tassen var i nærheten under løpetiden. Han nyfikne og frempå oppførsles, har gjort sitt til at Tussi ikke tåler Tassen. Så vi får håpe at dette blir bedre, så snart Tussi blir sterlisert.

I skrivende stund sitter jeg oppe, ett par timer på overtide når det gjelder leggetid. Jeg er da selvskreven sykesøster for Tassen. Vil holde ett øye med han, i alle fall til han våkner fra bedøvelsen. At han kommer til å være omtåket og trøtt til langt utpå morra dagen er en ting. Men jeg vil gjerne holde litt øye med han, til han viser tegn på å ha våknet av bedøvelsen. Noe jeg forøvrig synes han snart burde gjøre. Vi hentet ha kl 19 idag. Og da sa vetrinæren at han ville sove hardt i 2-3 timer. Vel, nå er kl 24 og vi ser fortsatt ikke tegn til at han våkner. Får bare smøre meg med tålmodighet.

Vel, da får jeg gå tilbake til min sykepleier rolle og håpe det snart blir litt liv i Tassen.
Dere får ha en stålende påske alle sammen.

Rødblusshet, glød, mer shopping og mage som eser....

Det har alltid vært snakk om at gravide før en ekstra glød over ansiktet, en slags rødblusshet, som da skal være veldig kledelig og fin.....

Vel, den rødblussheten har da omsider kommet til meg...Men jeg er ikke så sikker på om jeg synes det er så kledelig med store røde flekker i ansiktet jeg da....

Men jeg hører at jeg har denne spesielle gløden da i alle fall. Så får jeg da bare tåle å ha noen store, røde flekker midt på hvert kinn.

Bildet juger nok endel på synlighet og rødfarge.Den er enda mer kraftig og synlig.

Så var det shoppingen da.....

Vi har vel...kan man si..tatt noe av i dag jeg og mannen. For når vi har bestemt at vi er klare for å shoppe...Ja, da går vi innmed liv og lyst på oppgaven.

Turen gikk i dag til Hamar og Babyshop der.

Her gikk vi vel bare rundt med store øyner...Joda, vi har sett baby utstyr før...men aldri på denne måten og med disse øynene. For for nå skulle vi virkelig handle for oss selv...

Og det klarte vi med glans gitt...

2 stk Maxi Cosi bilstoler til Knoll og Tott er handlet inn, i tillegg til 2 stk lammeskinn til å ha i vogna. Og når det gjelder vogn.....

Vi kjøpte vist det og vi i dag.....

Vi har kjøpt en kanonfin vogn via finn.no, og vi gleder oss kjempe masse tilå ta i bruk den. Bildet av den kommer, når vi da har fått den i hus.

Og så kjøpte vi 2 stk dynetrekk til de minste dynene. Og total prisen for seter, dynetrekk, lammeskinn og vogn er da 5500 kr..... Det må jeg si vi er veldig fornøyd med. Vi må ut med litt mer etterhvert til vogna, siden vi må ha bagger. Men alikevell, vi har gjort et bar kjøp i dag synes vi. Vi er fonøyde med oss selv. Og ikkeminst, vi var bekvemme med å gå å handle, og koste oss i dag. Og det er bevis godt nok på at vi nå begynner å tro på dette selv.

Når det gjelder magen, kan ikke annet sies enn at den vokser i et stort tempo....den er nå umulig å holde skjult, uansett hva jeg har av klær på meg..(ikke har jeg stort ønske om å skjule den heller da...)

Her er ett par bilder av magen i dag 17+0:

Som dere ser, så begynner den å bli ganske så stor. Og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette så tidlig i svangerskapet...men det begynner faktisk å merkes at jeg nå eser ut forran.Det begynner å bli tungt å utføre en del spes oppgaver. Og det er nok litt vanskelig for meg å innrømme at jeg også nå skjønner hvorfor tvilling gravide sykmeldes fullt ut fra jobb, senest i uke 28, og hvorfor jordmor anbefaler å være ferdig med de store og harde shopping runder før uke 24....Det hadde jeg ikke trodd jeg måtte bøye meg i støvet for altså...Men man lærer så lenge man lever.

Nå er det snart bare 5 dager igjen, til Ordinær ul. Vi gleder oss veldig begge to, men samtidig er det mye spenning rundt den UL timen. Hva om man får en beskjed om ikke alt er som det skal??Er det fortsatt to stk i live der inne i magen(aktiviteten kan tyde på det), er de store nok??? ja, det er mye man kan lure på. Men vi krysser fingrer, håper og tror at vi vil få en fantasisk opplevelse.

Kan fortelle at migrenen ser ut til å ha forlatt meg for denne gangen. Siste morra med migrene var lørdag. Og siden det har jeg bare hatt skikkelig hodepine. Men det er overlevbart i forhold tilmigrene. Så det ser ut til at aku fungerer. Hadde time nr 2 på tirsdag og skal ha neste time på onsdag igjen.

Hverdagen ble plutselig noe helt annet ja.

Som så vidt nevnt her i stad, så holder Knoll og Tott en meget høy standard på hva aktivitet i magen er. De kjennes med små dult hver eneste dag, og noen dager, ganske så mange ganger om dagen.

Jeg har oppdaget at lille pusen vår, Tassen, har en unik innvirkning på Knoll og Tott.

Jeg kan ligge lenge å kjenner etter liv, men ikke merke noen ting som helst. Men så fort Tassen kommer å legger seg på magen, gir de fra seg småe dult og spark. Dette skjer hver eneste gang, så jeg tror neppe det er tilfeldig.

Men en eherlig opplevelse er det i alle fall.

nei, nå skal denne unge damen hoppei seng.

Ha en god natt.

Nåler, spark og shopping.

I dag var det klart for ny runde med nåler hos akupunktøren min. Og nå håper vi at dette meed migrena vil løse seg i løpet av 3-4 bahandlinger.

Hun konsentrerte seg om nakke og skuldre i hovedtrekk, siden musklene mine der er som en stor sammenhengende knute. I tillegg sate hun en nål for migrene og en for avslapping i sjelen som hun kalte det.

Så får vi se da, om dette hjelper. Det er bare så utrolig synd at man må ha tålmodighet og la det gå en stund før man merker virkningen av dette..Og nå var hun så fullvooket at hun hadde ikke ledig time før neste tirsdag. Og jeg føler ikke jeg er så enormt tålmodig på dette.

Jeg er møkk hakkende lei av å våkne med et hode som bare er en stor sammenhengende pulsernede blodåre.... men fatt mot!!!Det skal gå bra..

Det som faktisk er utrolig koselig i dag, er at jeg for først gang har kjent ordentlige spark..Ikke bare boblingen.

Det var en helt absurb opplevelse. Det kjentes på venstre side.Startet med slike bitte bitte små "dult", før det kom flere etter hverandre.... Flinke babyer som gir mammaen sin livstegn fra seg.....

Jeg var kjempe fornøyd med denne boblingen, som har tatt seg opp i aktivitet og hyppighet de siste dagene....Men nå vil jeg heller få flere spark..Det var mye mer spennende og virkelig.

I morgen er det bare 2 uker igjen til vi skal få se Knoll og Tott igjen. Grugleder meg.

Gleder meg veldig til å se dem igjen, men gruer meg litt og. Er liksom så avgjørende denne UL der. Men vi krysser alt for at de er som de skal og alt er i orden der inne.

Den blivende mor har begynt å shoppe hun....

I dag følte jeg behov for å kunne shoppe litt. Har liksom ikke helt følt meg klar for dette før...Men etter å ha kjent spark i dag, så kom lysten til å handle noe til Knoll og Tott og.

Og guuud som jeg handlet:

Og det er jo da selvsagt to av hver...Vi må jo kle dem slik passe likt til å begynne med i alle fall....

Jeg kan love dere at det kommer til å bli mye mer shopping fremover.Det var utrolig morro jo.

Vel, om ett par dager er jeg rundet 16 uker. Magen tror jeg kanskej tilsier enda flere uker, for den har pokker meg vokst og est ut den siste uka. Skal bli spennende å se forskjell på uke 15 og 16 når bildet skal taes på torsdag.

Vel, nå skal denne dama prøve å få i seg mat, dusje og legge seg.

ha en god natt....

Små omsorgsfulle barn.

Jeg må bare fortelle om opplevelsen jeg hadde i går.
Jeg lå på sofaen og faktisk gråt mine modigste tårer pga migrene, hodepine og mangel av energi.

Det er ikke så utrolig enkelt å takle dette. Til tider skulle jeg gjerne slitt med kvalme, oppkast og alt det andre man kan få som gravid, i steden for det jeg går igjennom om dagen nå.

Vel, tilbake til det jeg skulle fortelle. Jeg lå på sofaen og gråt. Så kom Tassen(den yngste katten vår) hoppende opp i sofaen, så litt på meg med hode på skakke, og så la han hodet sitt inntil kinnet mitt, for å faktisk ta med seg alle tårer som rant.

Så tuslet han å la seg på magen min, som er kosestund trikset vårt

Når Tassen hadde lagt seg vel til rette, kjente jeg at Knoll og Tott faktisk hadde tenkt å trøste meg også. De holdt et enormt liv og masse bevegelser var å føle. Det var en så fantastisk opplevelse, at jeg på tross av smerter og tårer, måtte glise og le litt.Og da var det slutt på å kjenne bevegelser fra Knoll og Tott og. Så det var akkurat som at de mente at nå måtte de vise sin omsorg for sin mamma og gi henne noe å le over.

Ellers så passerte jeg nok en uke i går. Nå er jeg inne i min 15. uke. Gud, som tiden flyr.

Her er et aldri så lite magebilde fra uke 15+0.(denne gangen har jeg tatt bildet forfra.)

På tirsdag er det nok engang klart for å ta Aku nåler. Snakket med akupunktur damen min i dag, og vi skal prøve å gripe fatt dette på en helt annen måte enn det vi gjorde sist. Så får vi se om det vil hjelpe noe særlig.

Gud, jeg håper så inderlig at hun nå kan hjelpe meg i løpet av ett par timer, slik at jeg igjen kan begynne å nyte svangerskapet mitt.

Vel, det var bare en liten historie jeg følte jeg ville dele med dere, siden den var veldig spesiell for min del. Siden det ikke er hver dag jeg er beriket med bevegelser fra Knoll og Tott, kunne ikke de bevegelsene jeg fikk fra dem i går, kommet på et bedre tidspunkt.

Ikke bare bare å være gravid.

Dette skal jo være den koselige tiden, hvor alt skal være rosenrødt og jeg skal sveve på en rosa sky....

Vel, i`ve got news for you..

Det er ikke bare fryd og gammen å være gravid.
Enda jeg skal absolutt ikke klage, som knapt nok har smakt på dette med svangerskaps kvalme, oppkast ol. Dette har jeg blitt spart for. Og det er jeg glad for.

Men det jeg derimot ikke er blitt spart for, er fullstendig energitap. Gudene må vite hvor energien min er tatt veien, den har vært savnet i flere uker nå. Så skulle noen finne den, ja, så er det god finnerlønn på den.

Jeg er så utrolig lsiten, jeg orker ikke å gå igjennom en hel dag uten å sove mange timer midt på dagen, jeg avslutter dagen i ca 2130-22 tiden, og sover til kl er ca 08-09 om morran etterpå.

Og jeg frykter at det er pga dette energitapet at jeg sliter med migrene og hodepine i tillegg. Har konsekvent vondt i hodet og flere dager med migrene. Det sliter på, spes når man ikke skal ta så mye medisiner for dette. Så da sliter jeg i tillegg med dårlig samvittighet for at jeg faktisk tar tabletter(ikke migrenetabletter selvsagt) for å holde ut.

Jordmor timen i går konstanterte lavt blodtryk(95/55) og det har nok også en god del av skylda for hodepina mi.

Men dette er da ikke så ille tenker dere sikkert. Og i utg punktet er jeg helt enig. men det er tungt når man ikke orker noen ting, man klarer ikke stå fullt ut på jobb(enda jeg faktisk er 50% sykmeldt), sosiale livet er jo lik null, siden jeg ikke orker noe...Og jeg savner god gammeldags sex!!!!!!!!
Og når vi legger til at magen min vokser i en gedigen fart, jeg har ikke lengre klær jeg liker å gå i og føler meg vel i, så har vi vel det meste. Men ikke missforstå meg..Jeg er kanonstolt over magen min, var bare ikke forbredt på at den skulle komme så tidlig og kjapt.

Vel, nå tror jeg at jeg har fått utav meg alt jeg bærer på gitt.

Det fine er jo at jeg nesten hver dag kjenner bevegelser fra Knoll og Tott...Og vi hørte hjertelyden av begge to til Jordmor i går.
Og siden jeg nå er kommet så langt(15 uker i morra) klarer jeg endelig å slappe av, vise frem at jeg er gravid og kose meg egentlig. Bortsett fra disse små utbruddene mine da...*fnise*

I dag er det akkurt 3 uker til ordinær UL. Jeg er utrolig spent og gleder meg veldig. Lurer på hvordan de ser ut der nede i magen. De har jo garantert vokst seg store og fine til 28 mars. Og jeg håper for all del at alt er bra med dem og at de ikke har noen avvik.

Kjønn kommer vi ikke til å skulle vite, så det er ikke noe jeg bruker tid og energi på å tenke på. Det finner vi ut når Knoll og Tott kommer ut til oss i aug/september engang.

Har begynt slik smått å se etter vogn. Vi har ikke tenkt å handle noe før etter ord ul, men vi har begynt å kikke litt for å finne ut hva vi evnt har lyst til.
En ting er i alle fall sikkert...Vi har ikke tenkt å kjøpe ny vogn i Norge. Var en tur i byen i går for å sjekke priser. Vognene lå på alt fra 8 000 kr og oppover*dåne*

Vi tar oss nok en tur til Happyland ved Svinesund over påske tenker jeg. Hvis ikke, så kikker vi stadig vekk på finn.no.

Vel, det var en liten oppdatering fra en sliten May, som håper på å finne igjen energien sin snart.

14 uker på vei!!!!

En ny uke i svangerskapet er påbegynt. Den 13. uka er lagt bak oss, og vi er nå kommet oss inn i uke 14. Hvem skulle trodd det?? Det hele blir mer og mer virrkelig, men samtidig så virker det også for godt til å være sant.

Er det virkelig slik at vi skal bli foreldre i august/september? Og ikke bare til en, men til to???

Mandag fikk vi bekreftet via UL at Knoll og Tott har det bra, til tross for blødningene.

Blødningene i helga skyldes at en liten flik at morkaka ligger over livmorhalsen og gnisser. Dette vil igjen kunne føre til blødninger.

Det var utrolig godt å få bekreftelsen på at alt er i orden med de to små. De var faktisk 8,5 cm i str begge to, og snurret rundt og rundt når vi så dem på UL.

Uke 14 ble faktisk innledet med at jeg for første gang har kjent liv i magen. I alle fall er det første dagen jeg er klar over at jeg har kjent disse boblende bevegelsene i magen.

De har kommet med jevne mellomrom i hele dag.Og treffer meg på hver sin side. Det er jo så fantastisk herlig,og jeg skvetter omtrent like mye hver gang jeg kjenner den følelsen. Sjefen min har sett rart på meg flere ganger på kontoret i dag. Jeg har bare sittet der med det største gliset rundt munnen og holdt meg for magen....

Ellers så vokser jo magen godt fra uke til uke. Jeg ser det ikke så mye selv, men når bildene skal sammenlignes, så ser jeg jo at det er en god og fin mage der.

Om 5 dager er det første jordmor time. Blir utrolig spennende å se hva som skjer der. Nå er det også bare 3 uker og 5 dager til ordinær UL....Det blir enda mer spennende.

I det hele tatt, vi går en utrolig spennende tid i møte, og det er vel snart på tide å stikke fingren i jorda og innse at man faktisk skal bli foreldre????

Kattepine.

I Odden-Strandheim hjemmet bor det to katter.
Dette er Tussi, en 2,5 år gammel hunnkatte, og Tassen, Sønn av Tussi på 7 mnd.

Til vanlig er hverdagen i huset ganske så idyllisk og koselig. Men nå har pipen fått en helt annen lyd.

Av reint dumskap og latskap har herr og fru Odden-Strandheim ikke somlet seg til å hverken steriliserer kattemor eller kastrere sønnen.

Og det ender jo selvsagt i at kattemor nå har løpetid....I og for seg en kattepine det...men enda verre er det når man konsekvent er nødt om å passe på slik at sønnen ikke er den som hopper på sin mor og gir henne det hun higer etter.
I natt som var, lå Tassen innesperret på vårt soverom , mens mor selv hadde resten av huset for seg selv....Ikke brukbart, men nødvendig, siden det ikke er så mange andre plasser i huset å holde de adskilt fra.

Mor gjør som hunnkatter flest gjør i løpetiden, legger seg ned med rompa til værs og lager sine egne "parrelyder", og når sønnen kommer løpende lett på tå, for å kaste seg over mamman...mor selv ruller seg da på ryggen og spriker med bena.

Det er da den store stygge ulven(som er meg) kommer begge til unnsettning.For vi vil da ikke ha noen innavl barn her i huset.

Nabokatten(Katten til svigers) er her titt og ofte og mor selv så sitt snitt til å tirre denne hannkatten igjennom stuevinduet. Hun la seg til i vinduskarmen, med rompe tilværs og bydde opp til pardans.
Og stakkars hankatten gikk på ha, klar til dyst skulle han da hoppe rett på Tussi. Og glemte i forfjamselsen at det faktisk var et stuevindu i mellom. Og han fikk seg en kilevink han sent vil glemme.
Slukøret tuslet han hjem til matmor.

Mor selv har nå fått begynt på en intensiv 5 dagers p pille kur, som skal stoppe løpetiden. Deretter skal vi til vetrinær og ta begge to i en sleng. For dette er da slett ikke holdbart, og ikke nødvendig.
Noen ganger er det utrolig ok, at det er en viss skilnad mellom den menneskelige verden og dyreverden....

Slenger med to bilder, det ene av mor og sønn.Sjekk rævva til mor..... Og det andre er av den litt uheldige frieren som fikk kjenne på glasset i stuevinduet.

Da var jeg i gang med blogging jeg og.

Blogg er jo blitt så populært, og det som er poppis må jo jeg hive meg inn på jeg og.
Har tatt sin tid, dette med meg og blogg. Siden jeg ikke kaster meg inn i noe uten å være sikker på hvordan dette fungerer.

Men med dagbok på nettet over mange år, så skulle vel dette ikke by på store problemer tenker jeg.
Håper du som leser og følger med, vil ha glede av denne bloggen.
Jeg kan bar si i fra med engang, at det kommer til å bli mye graviditets prat fra min side her inne. Når man endelig har klart kunst stykke med å bli gravid...ja, da er det vanskelig å fokusere på så alt for mye annet enn det.

Men det skjer jo mye annet i livet og, så jeg skal prøve å fylle inn litt annet stoff og da.

De siste dagene har gått med til å ligge på sofaen, langt unner dyna....Jepp, influensaen fant jo helt klart veien hjem til meg..Den kom snikende på natt til onsdag. Nå i dag begynner det å slippe taket. Det er førte dag jeg er feberfri, selv om halsen er tørr og nesen er tett. Men formen er stigende i alle fall.

Da er det nesten verre å takle at jeg for første gang i dette svangerskapet har sett blod.....2 netter på rad.

Natt til i går hadde jeg den første blødningen. Rimelig skrekkslagen oppdaget jeg dette i 0130 tiden, da jeg var på en av mine nattlige dobesøk.

Legevakten ble ringt, ektemann ble vekket og sykehuset neste.
Der fikk vi etterhvert beskjed om å komme igjen kl 0830 neste dag for UL.
I går troppet vi da opp til UL. Vi så Knoll og Tott i veldig god behold.De sprellet villig vekk og så ut til å ha det utrolig bra. Store og fine har de blitt...

Legen mente at jeg rett og slett hadde sprengt et blodkar. Noe som slett ikke er usannsynlig, gi og med at slimhinnene er utrolig skjøre når man er gravide.
Lettet drog vi hjem. Fikk sovet ut i går og slappet av. Men gikk hele tiden med følelsen av at vi ikke hadde sett det siste avblødninger.
Hadde hele tiden et press i underlivet, som føltes som om noe ville ut.
Og joda, i natt brakte det løs igjen....Nå i større mengder enn første gangen.

Jeg har ikke orket å kontakte Legevakten jeg. Siden jeg ikke blør noe i dag, og jeg har konkludert med at det som kom i natt, var blod ansammlingen jeg kjente presse i går, og at den mest sannsynlig er et resultat fra Undersøkelsene vi var igjennom i går.(ganske mye rart som var "oppi der" i går...Legens fingre, UL stav og den kalde greia de alltid bruker på GU), og med da de skjøre slimhinnene mine fra før av...ja, da er det kanskje ikke rart man blør.

Så jeg velger å avvente situasjonen til i morra og heller ringe GYN i morgen, for å få en time for å sjekke ut dette. Ingen smerter, og det tar jeg positivt.
Så da er det bare å vente i spenning!
Lover å oppdatere.